Pengene som nå er bevilget er øremerket til følgende tiltak: restaurering av steingard, fornying av inngangsparti, renovering inne på gravplassen, sikring og restaurering av gravminne og beslag for gravminner. Det er satt krav om at prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av 2001.

I begrunnelsen for tildelingen sier Riksantikvaren at denne kirkegården ligger som den siste rest av det gamle samfunnet på Grotle fra middelalderen til første del av 1900-tallet. Riksantikvaren ser det som særlig positivt og viktig at Bremanger kommunene har gått aktivt inn for å verne Grotle gamle kirkegård. Planen for bevaring som nå er utarbeidet tar hensyn til kirkegårdens særpreg og historie. En regelmessig oppfølging av ettersyn og skjøtsel er nettopp et av vilkårene for vellykket vern.

De fleste kirkegårder rommer store kulturhistoriske verdier. Mange av dem har vært brukt i svært lang tid, og ofte kan de fremdeles fortelle om skiftende tiders gravskikk. Kirkegården er et kulturminne som de fleste kjenner seg knyttet til og som gir flere former for opplevelse. Det gjelder beliggenhet i landskapet, dens parkmessige tilrettelegging og utforming av detaljene. Ofte kan man finne elementer av høy kunstnerisk verdi innenfor kirkegårdsgjerdet.

Alle kirkegårdsarealer som har vært i bruk før 1537, er automatisk fredet. Riksantikvaren har imidlertid anledning til å frede kulturminner som kirkegårder og gravminner, uansett alder, ved særskilte vedtak. Mange elementer inngår i begrepet kirkegård; det kan være gjerder, porter, forstøtningsmurer, veidekke, trær, vegetasjon, selve gravminnene, kansteiner og gravstakitter.

Kontaktperson: Ulf Holmene, Kulturminneavdelingen, tlf. 22 94 04 85